Hvem er du i ferd med å bli?

Du trenger ikke ha svaret klart ennå. Det er faktisk det beste utgangspunktet for å ta denne testen.

Presset du kjenner akkurat nå er reelt: Venner som allerede har søkt, foreldre som spør og frister som nærmer seg. Men valget mellom folkehøgskole, fagskole og høgskole eller universitet er ikke et kappløp. Det er et spørsmål om hvem du er nå, ikke om hvem du ønsker å bli om ti år.

De fleste tester på dette området spør om hva du liker. Det er ikke feil, men det treffer ikke kjernen i det du egentlig trenger å avklare. Dette valget handler ikke primært om interesser. Det handler om tre forhold som utviklingspsykologien peker på som avgjørende i overgangen til voksenlivet:

Identitetsmodenhet

Er selvbildet ditt stabilt nok til at du kan forplikte deg til en faglig retning akkurat nå, eller trenger du mer erfaring med verden og deg selv først?

Læringsmodus

Lærer du best når du leser og analyserer, når du gjør og prøver,? Eller i et fellesskap der kunnskap vokser frem i samspill med andre?

Strukturbehov

Trives du med tett oppfølging og klare rammer, eller fungerer du best når du organiserer ditt eget løp?

Disse tre aksene er ikke hentet fra løse antakelser. De hviler på tre forskningstradisjoner som til sammen dekker det denne livsfasen faktisk krever.

Arthur Chickering
kartla på 1960-tallet hvordan unge voksne utvikler seg i overgangen til voksenlivet. Han beskrev syv konkrete utviklingsprosesser, blant dem kompetansebygging, identitetsavklaring og utvikling av autonomi. Rammeverket hans ble revidert og oppdatert i 1993 og brukes fortsatt i høyere utdanning over hele verden som forståelsesmodell for nettopp den aldersgruppen du tilhører.

Donald Super
utviklet fra 1950-tallet en teori om karriereutvikling som livsfaser. Han beskrev alderen 14 til 24 år som en utforskingsfase der unge voksne aktivt prøver ut roller og identiteter før de gradvis forplikter seg til en retning. Supers poeng var at karriereutvikling ikke er ett enkeltvalg, men en prosess over tid, og at behovet for å utforske ikke er et tegn på umodenhet, men på at prosessen er i gang.

Mark Savickas
bygde videre på Super og tilførte et sentralt perspektiv: Vi forstår oss selv gjennom historiene vi forteller om hvem vi er og hvor vi er på vei. Hans teori om karrierekonstruksjon legger særlig vekt på at unge voksne trenger en sammenhengende forståelse av seg selv før de kan gjøre utdanningsvalg som oppleves som meningsfulle.
For Savickas er spørsmålet ikke bare «hva passer til deg?», men «hvem er du i ferd med å bli?»

Svarene dine i testen peker mot én av tre retninger. Folkehøgskole, hvis du er i en utforskingsfase og trenger mer erfaring med deg selv og verden før du binder deg til noe. Fagskole, hvis du lærer best gjennom praksis, har en klar yrkesorientering og er klar for noe konkret. Høgskole eller universitet, hvis du trives med teori, ønsker å styre ditt eget løp og er klar til å forplikte deg til et studieløp over flere år.

Ingen av de tre veiene er bedre enn de andre. De er forskjellige, og én av dem passer bedre til deg akkurat nå enn de to andre.

Testen tar noen minutter. Svar på det du kjenner deg igjen i, ikke på det du tror du burde svare.

Hvor treffsikker er testen?

Veivalgstesten måler ikke interesser, men tre forhold som forskning viser er sentrale for utdanningsvalg i overgangen til voksenlivet: Identitetsmodenhet, læringsmodus og strukturbehov. Rammeverket bygger på etablert utviklingspsykologi, men testen er ikke et klinisk instrument. Den er laget for refleksjon, ikke diagnose.

Det å svare på et spørreskjema i løpet av noen minutter kan ikke erstatte en god samtale med en rådgiver som kjenner deg. Det testen kan gjøre, er å hjelpe deg å sette ord på noe du kanskje allerede aner. Mange som tar den, opplever at resultatet ikke overrasker dem, men bekrefter noe de ikke har klart å formulere. Og det er ikke uvesentlig når du skal begrunne et valg overfor deg selv, eller overfor foreldre og lærere som spør.

Tre forbehold er verdt å merke seg. Svar ærlig, ikke strategisk. Resultatet er ikke endelig, du kan ta testen på nytt om noen måneder og få et annet svar. Og ingen av de tre veiene er bedre enn de andre.

Tekst: Øystein Johnsen – master i faglitterær skriving, tidl. høgskolelærer
Skrevet med støtte fra kunstig intelligens (AI) | Kvalitets-sikret av Studie.no-redaksjonen